Tema: ensomhet

Standard illustrasjon på ensomhet er ofte et individ isolert fra gruppen med et noe melankolsk ansiktsuttrykk. Men ensom og alene er to ulike ting. Ensom kan man også være i selskap med andre.

Dette er et vanskelig tema. Man må skille mellom det å være alene og å være ensom. Du kan godt være ensom i en gruppe. Jeg har vært inne på youtube, og det ligger ute videoer om foto og ensomhet (loneliness), men ofte så handler det om å være alene.

Å være alene innebærer er fysisk tilstand, noe objektivt. Å være ensom, brukes ofte også om en objektiv tilstand, likt med å være alene. Men ensomhet er en følelse, en sinnstilstand. Og hvordan fotograferer man en sinnstilstand? Ofte blir det prøvd vist gjennom å avbilde ansiktsuttrykk eller kroppsspråk som f.eks. en person som står bortvendt fra verden. Et annet bilde er et menneske som står alene og stirrer (lengselsfullt?) på en gruppe. Velkjent er barn som holdes utenfor.
En fotograf viste til et bilde av en sovende uteligger uten andre rundt seg.

Hvordan vet man at en person som er alene, er ensom? Hvordan vet man at en person som er sammen med mange, er ensom? En ide for bilde her, kan jo være at man tar bilde av et selskap der alle prater sammen og ser glade ut, mens en person i selskapet sitter alene borte i et hjørne uten å kommunisere med de andre.

Ensomhet kan jo også uttrykkes gjennom mer abstrakte bilder, eller bilder uten personer. Nedenunder følger et slikt bilde som har tittel ensomhet. Hvis man hadde sett bildet uten tittelen, ville man kanskje ikke forbundet det med følelsen ‘ensomhet’.

Men når det gjelder abstrakte bilder eller foto uten personer, er det bare fantasien som setter grenser for hvordan et bilde skal tolkes.

Dyr må vel også sies å kunne være ensomme. En ku som er forlatt på et stort jorde? En hest alene i stallen?

Som sagt, å formidle en sinnstilstand eller følelse gjennom et foto, er ikke lett. Men det er en skikkelig utfordring. Det er vel også slike utfordringer som driver en videre som fotograf.