Klikk på bildene for å se kommentarer og opptaksinfo.
04 - Jeg ser ansikter
Jury:
Eldar Hauge
Jurykommentar:
I utgangspunktet hadde jeg håpet at noen var tøffe nok til å faktisk fotografere ansikter, samtidig som jeg vet at det ikke er enkelt med en slik oppgave. Spredningen på de innleverte bildene er ganske stor, men viser samtidig at litt leting utenfor stiene og de typiske motivene, gir mange nye muligheter.
En blues- eller jazz-sangerinne i en røykfylt klubb i Harlem. Jeg tror bildet ville tjent på et litt mørkere uttrykk, kanskje også med litt mer kontrast, men mindre "clarity", for å dempe forurensningene i overflaten. Uansett godt sett!
En blues- eller jazz-sangerinne i en røykfylt klubb i Harlem. Jeg tror bildet ville tjent på et litt mørkere uttrykk, kanskje også med litt mer kontrast, men mindre "clarity", for å dempe forurensningene i overflaten. Uansett godt sett!
King Louie! En klokkeklar orangutang. Dette gjør seg i farger, da det forsterker assosiasjonen til den oransje/brune pelsen til orangutangen. Det kunne vært litt mer luft, særlig til venstre. Bakgrunnen på høyre side kunne vært ytterligere dempet, for å styrke
illusjonen om at dette hodet sitter på en kropp.
King Louie! En klokkeklar orangutang. Dette gjør seg i farger, da det forsterker assosiasjonen til den oransje/brune pelsen til orangutangen. Det kunne vært litt mer luft, særlig til venstre. Bakgrunnen på høyre side kunne vært ytterligere dempet, for å styrke
illusjonen om at dette hodet sitter på en kropp.
Krusseduller i treverk slutter aldri å fascinere. Den kjente kunstneren Joan Miró ville applaudert denne. Hadde det vært mulig ville jeg gjerne sett litt mer luft. Jeg tror også litt vignettering, kombinert med litt redusert clarity vill løftet det ytterligere.
Krusseduller i treverk slutter aldri å fascinere. Den kjente kunstneren Joan Miró ville applaudert denne. Hadde det vært mulig ville jeg gjerne sett litt mer luft. Jeg tror også litt vignettering, kombinert med litt redusert clarity vill løftet det ytterligere.
Her er det en som roper HURRA, med armene i været. Morsomt tenkt. Jeg ville hatt med litt mer nede ved gulvet, for å få en bedre assosiasjon til en hals, samtidig som jeg ville ha gjort bildet symmetrisk. Vi lærer å ikke midtstille, men av og til er det riktig. De to tekstfeltene øverst i bildet forstyrrer litt.
Her er det en som roper HURRA, med armene i været. Morsomt tenkt. Jeg ville hatt med litt mer nede ved gulvet, for å få en bedre assosiasjon til en hals, samtidig som jeg ville ha gjort bildet symmetrisk. Vi lærer å ikke midtstille, men av og til er det riktig. De to tekstfeltene øverst i bildet forstyrrer litt.
Her har fotografen funnet to stk. Kodama´er (japansk treånd). De er tydeligvis ikke i godt humør. Bildet gjør seg i svart/hvitt, men vignetteringen blir veldig tydelig. Det hadde også vært lov å fjerne noen av kvistene, for å skape et mer stilrent uttrykk.
Her har fotografen funnet to stk. Kodama´er (japansk treånd). De er tydeligvis ikke i godt humør. Bildet gjør seg i svart/hvitt, men vignetteringen blir veldig tydelig. Det hadde også vært lov å fjerne noen av kvistene, for å skape et mer stilrent uttrykk.
Endelig en som ikke har løpt ut i skogen ... Morsom løsning. Men det burde vært helt symmetrisk horisontalt. Nå blir det litt tiltet. Jeg er også usikker på om den stående vasen styrker eller svekker bildet. Ansiktet til høyre er morsomt, mens vasen til venstre kun er en vase. Gode farger.
Endelig en som ikke har løpt ut i skogen ... Morsom løsning. Men det burde vært helt symmetrisk horisontalt. Nå blir det litt tiltet. Jeg er også usikker på om den stående vasen styrker eller svekker bildet. Ansiktet til høyre er morsomt, mens vasen til venstre kun er en vase. Gode farger.
Her skal man være litt mer fantasifull for å se ansiktet, men umiddelbar assosiasjon var den striesekk- og larvekravlende hallusinasjonen fra galehuset i Batman. Utsnittet er litt trangt, samtidig som spiller på symmetri, uten å være symmetrisk.
Her skal man være litt mer fantasifull for å se ansiktet, men umiddelbar assosiasjon var den striesekk- og larvekravlende hallusinasjonen fra galehuset i Batman. Utsnittet er litt trangt, samtidig som spiller på symmetri, uten å være symmetrisk.
Her måtte jeg anstrenge meg litt for å prøve å forstå hva fotografen så. Jeg endte med at det er et gjeddehode som er hengt opp på skrå. En litt lavere vinkel ville redusert betydningen av den brukne stammen øverst. I tillegg er det en veldig rotete bakgrunn, som forstyrrer både assosiasjonen og selv bildet.
Her måtte jeg anstrenge meg litt for å prøve å forstå hva fotografen så. Jeg endte med at det er et gjeddehode som er hengt opp på skrå. En litt lavere vinkel ville redusert betydningen av den brukne stammen øverst. I tillegg er det en veldig rotete bakgrunn, som forstyrrer både assosiasjonen og selv bildet.
Selve fronten er godt sett. Men det ville blitt et mer ET-lignende ansikt, hvis fotografen hadde gått enda lavere, slik at ikke det tomme motorrommet og kupeen var så dominerende.. Jeg tror også et symmetrisk bilde, der hele støtfangeren hadde vært med og i større grad hadde spilt rollen som munn, ville fungert bedre.
Selve fronten er godt sett. Men det ville blitt et mer ET-lignende ansikt, hvis fotografen hadde gått enda lavere, slik at ikke det tomme motorrommet og kupeen var så dominerende.. Jeg tror også et symmetrisk bilde, der hele støtfangeren hadde vært med og i større grad hadde spilt rollen som munn, ville fungert bedre.
Her er ikke beskjæringen litt for trang. Det kan muligens forklares med kanten på stekepannen, men det hadde vært løsbart. Ved å trekke venstre hjørne nedover og skape samme luft til venstre som til høyre, så ville det fått et bedre uttrykk.
Her er ikke beskjæringen litt for trang. Det kan muligens forklares med kanten på stekepannen, men det hadde vært løsbart. Ved å trekke venstre hjørne nedover og skape samme luft til venstre som til høyre, så ville det fått et bedre uttrykk.
En form jeg godt kunne brukt mye tid på selv. Ser man godt etter, så er det myriader av embryoer til spennende bilder i slike, men jeg sliter litt med å finne svar på oppgaven her. Tonaliteten i bildet er fin, men samtidig så arbeider kanskje den litt i mot ambisjonen med å finne ansikter og figurere i formen.
En form jeg godt kunne brukt mye tid på selv. Ser man godt etter, så er det myriader av embryoer til spennende bilder i slike, men jeg sliter litt med å finne svar på oppgaven her. Tonaliteten i bildet er fin, men samtidig så arbeider kanskje den litt i mot ambisjonen med å finne ansikter og figurere i formen.
Dette blir en litt enkel avfotografering av en skulptur, der min første reaksjon var at det var noe galt med formen. Den urolige bakgrunnen tar mye oppmerksomhet. Skal et slikt bilde fungere, så ville jeg foreslått å gå ut når det er mørkt, så en kan få en mørk og roligere bakgrunn,
og gjerne leke litt med hvordan man belyser hodet.
Dette blir en litt enkel avfotografering av en skulptur, der min første reaksjon var at det var noe galt med formen. Den urolige bakgrunnen tar mye oppmerksomhet. Skal et slikt bilde fungere, så ville jeg foreslått å gå ut når det er mørkt, så en kan få en mørk og roligere bakgrunn,
og gjerne leke litt med hvordan man belyser hodet.
For å se anskt(er) her, strekker man betrakterens fantasi til bristepunktet. Det blir veldig mange fargenyanser, så det ville antagelig se bedre ut i svart/hvitt. I tillegg burde det være mørkt rundt, slik at betrakteren i større grad blir trukket mot det fotografen mener er hovedsubjektet. Det er også litt trangt beskjært.
For å se anskt(er) her, strekker man betrakterens fantasi til bristepunktet. Det blir veldig mange fargenyanser, så det ville antagelig se bedre ut i svart/hvitt. I tillegg burde det være mørkt rundt, slik at betrakteren i større grad blir trukket mot det fotografen mener er hovedsubjektet. Det er også litt trangt beskjært.